I dag var jeg på en av mine ukentlig turer på fjellet og som vanlig innkasserer jeg nå godfølelsen av mangfoldige endorfiner som strømmer rundt i blodet mitt og gir meg mer energi, glede og en følelse av å være «høy på livet». Det er litt av en belønning å få etter en times kroppslig arbeidsinnsats. I tillegg gir det en ekstra god følelse å vite at jeg investerer i min fremtidige helse både fysisk og psykisk. MEN det var slettes ikke slik jeg følte meg og tenkte FØR jeg valgte å gå på fjellet.
Med godfølelsen i kroppen vil jeg dele med deg HVA som motiverte meg for dagens treningsøkt. Eller rettere sagt HVEM.
En du aldri ville klaget til
For en stund siden så jeg en video med Tony Robbins, en verdenskjent coach i USA som har hjulpet 1000 vis av mennesker skape seg et bedre liv ved å hente ut ressursene i seg selv. Videoen handlet om det å ha en ressursperson i livet sitt. En person som du vet at du ALDRI ville klaget til over hvor dumt du har det, eller baksnakket andre til, eller overgitt deg og gitt opp til. En person som du derimot ønsker å være ditt beste for, som du automatisk henter ut dine beste egenskaper når du er sammen med og som du kjenner du vil være glad, positiv og sterk sammen med. Det er gjerne en person du har mye kjærlighet til, som du alltid vet at du kan stole på og som du har en sterk respekt for. En person som bringer frem de beste ressursene i deg.
Jeg har en slik ressursperson. Jeg har egentlig flere, men jeg har ei som er spesiell og som alltid har vært en stor del av mitt liv. Det er min bestemor, eller mor som jeg alltid har kalt henne. Hun blir snart 89 år og er en engasjert dame med sine meningers mot. Hun har opplevd krig på nært hold og har mistet mange av sine kjæreste. Hun har i årevis vært engasjert i sitt lokalsamfunn og gitt så uendelig mye mer enn hun har fått tilbake. Hun er som en bauta i mitt liv. Hun klager ikke, syter aldri og ser muligheter der andre mennesker ville gitt opp. Hun har et hjerte av gull og har åpen sin dør for alle som banker på. Hun er det sterkeste mennesket jeg kjenner.
Jeg har alltid følt at mor ser det beste i meg.
Det at hun tror på meg og har tillit til at jeg klarer meg bra, har gjort at jeg aldri fått meg til å syte, klage, gi meg over eller si høyt at jeg ikke tror jeg er bra nok – ikke til henne. Jeg føler at hun ser meg som sterk, positiv, målbevisst, engasjert, raus og modig og det gjør at det er det er også slik jeg føler meg og tror om meg selv når jeg er sammen med henne. For henne vil jeg vise meg fra min beste side.
Fra «er for sliten» til «dette klarer jeg!»
Før dagens treningsøkt satt jeg hjemme og syntes ganske synd på meg selv. Jeg har vært forkjøla en uke og kjent meg uopplagt og tett i både nese, ører og hodet. Og i dag, selv om jeg kjenner at jeg er mye bedre så kan jeg jo fortsatt kjenne at energien ikke er helt på topp og at tanken på å gå på fjellet møter mye motstand og får høylytte protester fra indre hold. Så mens jeg sitter i solveggen og duller meg inn i tanker om at «jeg klarer virkelig ikke å gå tur i dag», så skjer det noe. Da dukker hun opp – mor. Ikke fysisk men som et indre bilde i tankene mine. Og da slår det meg. En indre stemme dukker opp: «Lisbeth! Vil du virkelig at hun skal se deg slik. Inndullet i unnskyldninger av hvor syk og dårlig du innbiller deg at du er?». «NEI! Svarten heller. Jeg er frisk nå og har veldig godt av en treningstur. Dette klarer jeg». Egentlig en ganske enkel måte å bringe frem motivasjon og styrken i meg selv.
Hvem er din ressursperson?
Er det ikke fantastisk at bare ved å tenke på en person som betyr mye for oss, så popper det opp ressurser som gjør at vi vil handle slik at vi virkelig blir stolte og fornøyde med oss selv? Det er magisk. Men ikke eventyr-magisk. Det magiske er at det som skjer på innsiden, at ressurs-følelsene strømmer i kroppen, er helt ekte.
Hvem er det du alltid er din beste versjon for? Med hvem henter du ut det lille ekstra for, og alltid vil være positiv og sterk for?
Tenk litt etter. Kanskje er det en nær person som har fulgt deg et helt liv. Kanskje er det en venn, en lærer, en forelder, en besteforelder, en kjæreste, et barn eller noen andre.
Hva skjer med deg når du tenker på den personen som alltid tror på deg? Hva mer kan du være i dag fordi du vet at du, gjennom øynene til denne personen, er akkurat slik.
Del med meg i kommentarfeltet under hvem din ressursperson er.
… og kanskje du til og med kan fortelle den personen hvor mye han eller hun faktisk betyr for deg. Det skal jeg gjøre for min kjære mor.
Legg igjen en kommentar